Hva er oppstøt av Mitralklaffen?

Mitralklaffregurgitasjon, også kjent som mitralsvikt eller inkompetanse, er en hjertelidelse der mitralklaffen, som ligger mellom venstre atrium og venstre ventrikkel i hjertet, ikke lukkes ordentlig, slik at blod kan lekke bakover fra ventrikkelen inn i atriumet. under systole (hjertekontraksjon).

Normalt, når ventrikkelen trekker seg sammen, lukkes mitralklaffen tett for å forhindre at blod strømmer tilbake inn i atriet. Ved oppstøt av mitralklaffen kan imidlertid klaffebladene bli skadet, deformert eller svekket, noe som får dem til å bule bakover (prolaps) inn i atriet under systole. Dette fører til lekkasje av blod, kjent som regurgitasjon.

Mitralklaffoppstøt kan variere fra mild til alvorlig, avhengig av omfanget av klaffelekkasjen. Milde tilfeller kan ikke forårsake noen merkbare symptomer eller krever behandling, mens alvorlige tilfeller kan føre til ulike hjerteproblemer og symptomer, inkludert:

Kortpustethet, spesielt under fysisk aktivitet eller liggende

Utmattelse

Hjertebank

Brystsmerter

Hevelse i føttene, anklene og magen

Hvis mitralklaffens regurgitasjon er betydelig, kan det belaste hjertemusklene og føre til utvidelse av venstre atrium og ventrikkel. Over tid kan dette resultere i hjertesvikt, en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov.

Mitralklaffens oppstøt kan være forårsaket av ulike faktorer, inkludert:

Revmatisk feber, en komplikasjon av ubehandlet halsbetennelse som kan skade hjerteklaffene

Degenerative endringer relatert til aldring

Medfødte hjertefeil

Hjerteinfarkt

Iskemisk hjertesykdom (blokkerte arterier som leverer blod til hjertet)

Infektiv endokarditt (bakteriell infeksjon i hjerteklaffene)

Mitralklaffoppstøt diagnostiseres gjennom en fysisk undersøkelse, lytting til hjertelydene og avbildningstester som ekkokardiografi (ultralyd av hjertet), som kan evaluere alvorlighetsgraden av oppstøtet og dens innvirkning på hjertet.

Behandling for oppstøt av mitralklaffen avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden og tilhørende symptomer. I milde tilfeller kan regelmessig overvåking og livsstilsendringer være tilstrekkelig. Medisiner som diuretika, ACE-hemmere, betablokkere og digoksin kan foreskrives for å håndtere symptomer og forbedre hjertefunksjonen. For alvorlige tilfeller kan kirurgisk inngrep være nødvendig for å reparere eller erstatte mitralklaffen. Dette kan gjøres gjennom åpen hjertekirurgi eller minimalt invasive teknikker som reparasjon eller utskifting av mitralklaff transkateter.

Regelmessig oppfølging med en kardiolog er avgjørende for å overvåke progresjonen av mitralklaffregurgitasjon og sikre riktig behandling for å forhindre komplikasjoner og bevare hjertehelsen.