1. Aterosklerose og perifer arteriesykdom (PAD): Karkirurgi tar sikte på å forbedre blodstrømmen til lemmer hos pasienter med åreforkalkning, en tilstand preget av oppbygging av fettplakk (aterosklerose) i arteriene. Dette forhindrer tilstrekkelig oksygenrikt blod i å nå vevene. Ved PAD kan vaskulær kirurgi involvere prosedyrer som bypasskirurgi, angioplastikk og stenting for å fjerne blokkerte eller innsnevrede arterier og gjenopprette sirkulasjonen til det berørte lemmet.
2. carotidarteriesykdom: Karkirurgi er avgjørende for behandling av karotissykdom, som forårsaker en innsnevring av arteriene som leverer blod til hjernen. Denne tilstanden øker risikoen for hjerneslag. Karkirurger utfører prosedyrer som carotis endarterektomi, hvor plakket i halspulsåren fjernes kirurgisk for å forhindre hjerneslag og sikre riktig blodstrøm til hjernen.
3. Aneurismer: Karkirurgi er avgjørende for å reparere aneurismer, unormale buler i blodårene. Aneurismer kan briste, og føre til livstruende indre blødninger. Karkirurger utfører endovaskulær aneurismereparasjon (EVAR) eller åpen kirurgisk reparasjon for å styrke eller erstatte svekkede blodårer og forhindre ruptur.
4. Dyp venøs trombose (DVT) og lungeemboli (PE): Karkirurgi innebærer behandling av DVT, dannelse av blodpropp i de dype venene, ofte i bena. Hvis en blodpropp løsner og går til lungene, kan det forårsake en livstruende lungeemboli (PE). Karkirurger utfører prosedyrer som trombektomi for å fjerne blodpropp og setter inn filtre for å forhindre ytterligere migrasjon av blodpropp.
5. Åreknuter og edderkoppårer: Karkirurgi tar for seg åreknuter, hovne og forstørrede årer som ofte oppstår i bena. De fjerner også edderkoppårer, små utvidede blodårer som vises på hudens overflate. Kirurgiske teknikker, som venestripping og skleroterapi, brukes til å behandle disse tilstandene.
6. Lymfesystemlidelser: Karkirurger behandler tilstander som påvirker lymfesystemet, som er ansvarlig for væskedrenering fra vev. Operasjoner inkluderer lymfødemkirurgi for å redusere hevelse forårsaket av nedsatt lymfatisk flyt og lymfovenøs bypass for å forbedre dreneringen.
7. Dialysetilgang: Karkirurgi skaper og opprettholder tilgang for pasienter som gjennomgår dialyse, en prosedyre som fjerner avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når nyrene ikke fungerer som de skal. Dette inkluderer å lage arteriovenøse fistler eller grafts for å gi tilstrekkelig blodstrøm for dialyse.
8. Traumer og skader: Karkirurger spiller en avgjørende rolle i å håndtere vaskulære skader som følge av ulykker, traumer eller kirurgiske komplikasjoner. De reparerer skadede blodårer og gjenoppretter sirkulasjonen for å sikre optimal helbredelse.
Karkirurgi utføres av utdannede karkirurger som har ekspertise på å diagnostisere og behandle karsykdommer. Tilnærmingen til vaskulær kirurgi kan innebære åpne kirurgiske prosedyrer, minimalt invasive teknikker eller endovaskulære intervensjoner, avhengig av den spesifikke tilstanden og pasientens generelle helse.