I en krisesituasjon , må skoleledere handle for å redusere antall fysiske og psykiske ofre . Skolene bør ha en skolebasert kriseintervensjon team ( CIT ) tilgjengelig og klar til å ta kontroll i tilfelle av en voldelig hendelse . Team-medlemmer må være i stand til å håndtere situasjonen , fra å gjøre telefonsamtaler til å ta tiltak for å holde elever og lærere trygg før redningsmannskaper kommer . Organisert mobilisering av personell i slike tilfeller er nøkkelen til en effektiv intervensjon og den eneste måten å hindre kaos .
Crisis Intervention Plan
Planlegger du en kriseintervensjon sikrer at personell er klar til å reagere effektivt til naturkatastrofer eller kriminelle handlinger til skolelokaler . Den kriseintervensjon Planen skal inneholde en erklæring om hva hendelsen utgjør en krisesituasjon; ansvar for hvert medlem av CIT; måter å identifisere mennesker som trenger etterspill hjelp for psykiske traumer; bestemmelser for å håndtere kulturelle og språklige hensyn; og måter å informere folk om nød-og kriseprosedyrer.
Lærernes rolle
Lærere må bli grundig informert om detaljene i skolens kriseintervensjon plan . Deres rolle er å organisere elevene i og utenfor skolen , for å sikre deres sikkerhet og treffe hensiktsmessige tiltak for medisinsk nødhjelp og evakuering . Lærerne bør ha en ryggsekk med forsyninger forberedt på forhånd og som inneholder flasker med vann , granola barer og et førstehjelpsskrin i tilfelle de er fanget inne eller noen er såret i hendelsen . De må også ha en liste over studenter til å sjekke for deres tilstedeværelse i tilfelle evakuering .
Psychological Trauma
Håndteringen av konsekvensene kan være vanskelig for studenter som er involvert i en krisesituasjon . Atferd blant annet mangel på interesse , voldelige utbrudd , spiseproblemer eller rusmisbruk kan tyde på psykiske traumer . Skolepersonell kan håndtere situasjonen ved å forklare for de andre studentene som sine jevnaldrende har lidd et sjokk , og vil motta støtte til å overvinne den. Deretter bør de prøve å oppmuntre opprørt elevene til å uttrykke sine følelser eller , om nødvendig , henvise dem til en spesialist . Til slutt bør de sjekke om elevene har fått riktig rådgivning og støtte .