1. Migrering av pålitelige kilder: Hvis TikTok skulle gå mørkt eller begrense tilgangen betydelig, kan pålitelige helseorganisasjoner og medisinske fagfolk som for tiden er aktive på plattformen migrere til andre sosiale medieplattformer eller etablere en sterk tilstedeværelse på eksisterende. Plattformer som Instagram, YouTube og Twitter er potensielle alternativer der skapere og institusjoner kan fortsette å dele nøyaktig helserelatert informasjon.
2. Støtte fra helsemyndigheter og institusjoner: Offentlige helsebyråer, medisinske foreninger og anerkjente helseorganisasjoner kan spille en avgjørende rolle i å formidle autentisk helseinformasjon og veilede enkeltpersoner til troverdige kilder. De kan utvide sin innsats på eksisterende plattformer eller opprette dedikerte plattformer for å sikre fortsatt tilgang til pålitelig informasjon.
3. Faktasjekk og fellesskapsengasjement: Etablerte faktasjekkende organisasjoner og initiativer vil sannsynligvis forbli aktive og utvide rekkevidden for å adressere feilinformasjon på ulike plattformer, inkludert alternativer til TikTok. Brukerfellesskap og sosiale medieplattformer kan også implementere forbedrede mekanismer for rapportering og flagging av villedende helseinnhold.
4. Mediekunnskap: Arbeidet med å fremme mediekunnskap og gi enkeltpersoner ferdigheter til å evaluere og kritisk vurdere helseinformasjon på nett vil sannsynligvis fortsette. Utdanningskampanjer og initiativer kan gi enkeltpersoner mulighet til å søke informasjon fra anerkjente kilder og være mindre utsatt for feilinformasjon, uavhengig av hvilken plattform de har tilgang til.
Totalt sett vil tapet av TikTok by på utfordringer med å få tilgang til legitim helseinformasjon, men ulike interessenter kan samarbeide for å dempe disse effektene og opprettholde flyten av troverdig helseinformasjon gjennom andre tilgjengelige plattformer og kanaler.