1. For å sikre at resultatene fra kliniske studier og forskning gjelder for hele befolkningen. Når kliniske studier ikke er mangfoldige, kan resultatene ikke generaliseres til ulike befolkningsgrupper, noe som kan føre til helseforskjeller. For eksempel, hvis en klinisk utprøving for et nytt kreftlegemiddel bare utføres på hvite menn, kan det hende at resultatene ikke gjelder kvinner eller fargede personer, som kan ha forskjellige responser på stoffet.
2. For å beskytte helsen til alle deltakere i kliniske studier og forskning. Ved å inkludere et mangfoldig utvalg av deltakere i kliniske studier, kan forskere identifisere potensielle risikoer og bivirkninger som kan være spesifikke for visse befolkningsgrupper. For eksempel, hvis en klinisk utprøving for en ny blodtrykksmedisin bare utføres hos unge, friske voksne, kan forskerne ikke oppdage at medisinen kan forårsake alvorlige bivirkninger hos eldre voksne eller personer med nyresykdom.
3. For å fremme tillit i forskningsprosessen. Når kliniske studier og forskning ikke er mangfoldig, kan det skape mistillit blant marginaliserte miljøer, som kan føle at de ikke blir tilstrekkelig representert eller vurdert i medisinsk forskning. Denne mistilliten kan gjøre det vanskelig å rekruttere deltakere til kliniske studier og forskning, noe som kan bremse tempoet i medisinsk fremgang.
4. For å fremme likeverdig helse. Rettferdig helse betyr at alle har en rettferdig og rettferdig mulighet til å oppnå sitt fulle helsepotensial. Ulike kliniske studier og forskning kan bidra til å identifisere og adressere barrierene som ulike befolkningsgrupper står overfor for å få tilgang til helsetjenester og oppnå gode helseresultater. For eksempel, hvis en klinisk utprøving for en ny diabetesmedisin gjennomføres i et samfunn med en høy prosentandel av uforsikrede personer, kan forskerne lære om utfordringene disse menneskene står overfor når de får medisinen og utvikle strategier for å møte disse utfordringene.