1. Åndedrettsproblemer: Passiv røyking kan irritere lungene og luftveiene, noe som fører til hoste, tungpustethet, kortpustethet og økt slimproduksjon. Langtidseksponering kan øke risikoen for å utvikle kroniske luftveissykdommer som astma, bronkitt og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).
2. Hjertesykdom: Kjemikaliene i passiv røyking kan skade blodårene og øke risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og perifer arteriesykdom.
3. Kreft: Passiv røyk inneholder over 7000 kjemikalier, hvorav mange er kjente kreftfremkallende stoffer. Eksponering for passiv røyking har vært knyttet til økt risiko for lungekreft, samt kreft i hode, nakke, svelg og blære.
4. Hjerneslag: Passiv røyking kan øke risikoen for hjerneslag ved å skade blodårene og fremme dannelsen av blodpropp.
5. Graviditetskomplikasjoner: Eksponering for passiv røyking under graviditet kan føre til komplikasjoner som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og økt risiko for plutselig spedbarnsdødssyndrom (SIDS).
6. Øreinfeksjoner: Barn som utsettes for passiv røyking har en høyere risiko for å utvikle ørebetennelser, spesielt mellomøreinfeksjoner.
7. Sudden Infant Death Syndrome (SIDS): Eksponering for passiv røyking er en betydelig risikofaktor for krybbedød, og øker sannsynligheten for en plutselig og uventet død av et spedbarn under søvn.
Det er viktig å merke seg at alvorlighetsgraden av helseeffekter fra passiv røyking kan variere avhengig av faktorer som intensiteten og varigheten av eksponeringen, individuell følsomhet og generell helse. For å beskytte helsen din er det avgjørende å unngå passiv røyking så mye som mulig.