1. Pre-diagnose: Samfunnsmedlemmer og lokale interessenter blir undersøkt om helseforskjeller og problemer. Undersøkelser kan gjennomføres gjennom intervjuer, fellesskapsfora og meningsmålinger
2. Datainnsamling og analyse: Eksisterende helsedata samles inn fra ulike kilder, som offentlige institusjoner og vitenskapelig litteratur. Denne informasjonen er organisert, analysert og tolket for å identifisere helsetrender, mønstre og underliggende årsaker.
3. Rotårsaksanalyse: De underliggende faktorene som bidrar til helseforskjeller og utfordringer identifiseres gjennom ulike metoder, som årsak-og-virkning-diagrammer, fiskebeindiagrammer og interessentkonsultasjoner
4. Datatolkning og -vurdering: Helsepersonell i samfunnet tolker og evaluerer data for å prioritere helseproblemer, identifisere styrker og ressurser i samfunnet og sette realistiske mål for forbedring.
5. Utvikling av handlingsplan: Strategier og intervensjoner for å adressere identifiserte helseforskjeller utvikles med samfunnsengasjement og innspill. Mål settes, tidsrammer defineres og ressurser tildeles.
6. Implementering: Den utarbeidede handlingsplanen settes i verk. Samfunnsmedlemmer, helsepersonell og organisasjoner samarbeider for å implementere helsefremmende programmer og intervensjoner.
7. Evaluering og overvåking: Fremdriften overvåkes og evalueres regelmessig ved hjelp av passende indikatorer og beregninger. Justeringer foretas etter behov basert på evalueringsfunnene.