Sus (pouting) er en vanlig reaksjon hos barn som blir sinte, ikke får viljen sin, eller føler seg ignorert. Selv om det er mest utbredt hos små barn, kan også eldre barn og tenåringe bruke det som uttrykk for frustrasjon. Å forstå hvorfor barnet susser, er nøkkelen til å håndtere det konstruktivt.
Små barn har ikke enda ordforrådet til å navngi og formulere følelser. Psykolog Suzanne Bronheim forklarer at de reagere direkte på uro, tristhet, frustrasjon eller sinne – ofte gjennom sus eller tanter. Å hjelpe barnet med å identifisere og benekte følelser («Jeg ser at du er sinte fordi...»), reduserer behovet for sus.
Også eldre barn som kan uttrykke seg, kan susse hvis de føler at det ikke gir mening å si mening. Barn med strenge eller autoritære foreldre kan lære at åpenhet fører til konflikt – og velger passiv motstand. Barn som føler trygghet i å si det de tenker, susser mindre.
For mange barn er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet. Hvis barnet føler seg oversett, kan sus være et forsøk på å trekke fokus. Å ignorere det kan forverre situasjonen – barnet eskalerer for å få reaksjon. Løsning: mer kvalitetstid, en-på-en-tid, jevnlig familietid.
Hvis sus gir resultat – leketøy, unnslippe grønnsaker, senere sovetid – læres atferden. Noen foreldre velger å ignorere sus helt til barnet har roet seg, deretter snakke om bedre måter å håndtere skuffelse på.
Sus er ikke «ondskap» – det er kommunikasjon. Din jobb er å oversette det til ord, og lære barnet at stemmen din teller.
Familiehelse
Effekter av kontrollfreak-foreldre: Groll, kriminalitet, vanskelig voksenliv, usikkerhet
Værsikkerhet for barn: Slik kleer du dem riktig og forbereder på ekstremvær
Velg riktig prevensjon for din kropp: Hormoner, vekt, røyking, humør, kobber-IUD
Tre sunde donut-oppskrifter: Glutenfrie, vegan og høyprotein
Slik føles et panikkanfall virkelig – og hvordan du kommer deg gjennom
Populære artikler
Kettlebell-trening under graviditet: trygt for de som allerede kan det
Er soya trygt å spise under graviditeten? Forskning og anbefalinger
Lederskapstrening for barn: Selvtillit, frivillighet, organisering, kommunikasjon
Slik stopper du egoistisk atferd hos barn: 5 strategier som bygger empati og grenser