Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvorfor barn suser: Forstå årsakene og hva du kan gjøre

Sus (pouting) er en vanlig reaksjon hos barn som blir sinte, ikke får viljen sin, eller føler seg ignorert. Selv om det er mest utbredt hos små barn, kan også eldre barn og tenåringe bruke det som uttrykk for frustrasjon. Å forstå hvorfor barnet susser, er nøkkelen til å håndtere det konstruktivt.

Manglende følelsesmessig vokabulær

Små barn har ikke enda ordforrådet til å navngi og formulere følelser. Psykolog Suzanne Bronheim forklarer at de reagere direkte på uro, tristhet, frustrasjon eller sinne – ofte gjennom sus eller tanter. Å hjelpe barnet med å identifisere og benekte følelser («Jeg ser at du er sinte fordi...»), reduserer behovet for sus.

Følelse av ikke å bli hørt

Også eldre barn som kan uttrykke seg, kan susse hvis de føler at det ikke gir mening å si mening. Barn med strenge eller autoritære foreldre kan lære at åpenhet fører til konflikt – og velger passiv motstand. Barn som føler trygghet i å si det de tenker, susser mindre.

Sus som oppmerksomhetsstrategi

For mange barn er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet. Hvis barnet føler seg oversett, kan sus være et forsøk på å trekke fokus. Å ignorere det kan forverre situasjonen – barnet eskalerer for å få reaksjon. Løsning: mer kvalitetstid, en-på-en-tid, jevnlig familietid.

Sus som manipulasjon

Hvis sus gir resultat – leketøy, unnslippe grønnsaker, senere sovetid – læres atferden. Noen foreldre velger å ignorere sus helt til barnet har roet seg, deretter snakke om bedre måter å håndtere skuffelse på.

Sus er ikke «ondskap» – det er kommunikasjon. Din jobb er å oversette det til ord, og lære barnet at stemmen din teller.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt