1. Guddommelig inspirasjon :Noen gamle kinesiske tekster tilskriver skapelsen av akupunktur til guddommelige vesener eller mytiske figurer. For eksempel sier den gule keiserens klassiske internmedisin, en kjent kinesisk medisinsk tekst, at akupunktur ble avslørt for den gule keiseren av den udødelige legen Qi Bo.
2. Observasjon av naturfenomener :En annen oppfatning er at akupunktur oppsto fra å observere effektene av naturfenomener på menneskekroppen. For eksempel ble det lagt merke til at visse typer fysiske traumer, som bistikk eller utilsiktede nålestikk, noen ganger resulterte i lindring av smerte eller andre symptomer. Dette førte til ideen om med vilje å bruke nåler for å stimulere spesifikke punkter på kroppen for terapeutiske formål.
3. Gamle kirurgiske praksiser :Noen forskere antyder at akupunktur kan ha utviklet seg fra eldgamle kirurgiske metoder, der nåler eller skarpe gjenstander ble brukt til å drenere abscesser, fjerne fremmedlegemer eller lindre spenninger fra stramme muskler. Over tid kan disse praksisene ha blitt raffinert og utviklet seg til et system for akupunkturterapi.
4. Empirisk eksperimentering :Det antas også at akupunktur utviklet seg gradvis gjennom empirisk eksperimentering og akkumulering av kunnskap over tid. Gamle leger og healere observerte effekten av å stimulere visse punkter på kroppen og ga sine funn videre til påfølgende generasjoner, noe som førte til utvikling og foredling av akupunkturteknikker.
Det er viktig å merke seg at disse forklaringene er historiske beretninger og teorier, og det er ingen konkret historisk oversikt som definitivt beviser opprinnelsen til akupunktur. Ikke desto mindre gir disse ulike forklaringene innsikt i de mangfoldige kulturelle, mytologiske og empiriske påvirkningene som kan ha bidratt til opprettelsen og utviklingen av akupunktur som medisinsk praksis.