Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Røntgenstråling på det elektromagnetiske spekteret: Bølgelengde, energi og synlighet

Røntgenstråling er ikke en farge – de ligger utenfor det synlige spekteret (380–700 nm).

Elektromagnetisk spekter kontekst

StrålingstypeBølgelengde områdeFotonenergiNøkkelegenskap
Gammastråling< 0,01 nm> 100 keVKjerneopphav, høyest energi
Røntgenstråling0,01 – 10 nm100 eV – 100 keVJoniserende; medisinsk billeddiagnostikk, krystallografi
Ekstrem UV10 – 121 nm10 – 100 eVJoniserende grense
Fjern/Nær UV121 – 400 nm3 – 10 eVSolbrudd, fluorescens, germisid
Synlig (Fiolett)380 – 450 nm2,75 – 3,26 eVKorteste synlige bølgelengde
Synlig (Rød)620 – 750 nm1,65 – 2,0 eVLengste synlige bølgelengde
Infrarødt750 nm – 1 mm1,2 meV – 1,65 eVTermisk stråling

Hvorfor røntgenstråling ikke er «fiolett»

  • Fiolett lys: ~400 nm, 3 eV – ikke-joniserende, oppfattes av S-kjegler.
  • Røntgenstråling: 0,1 nm typisk (medisinsk), 12 keV – 10 000× kortere bølgelengde, 4 000× høyere energi per foton.
  • Joniserende: river elektroner fra atomer → DNS-skade, men penetrerer også vev for billeddiagnostikk.

Oppdagelse og navngivning

Wilhelm Röntgen (1895) brukte «X» for ukjent. Ikke en farge; en penetrerende stråling.

Sikkerhetsimplikasjon

Fordi røntgenstråling er joniserende, er eksponering rettferdiggjort av klinisk fordel (ALARA-prinsippet). Fiolett lys utgjør ingen slik risiko.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt