Helse og Sykdom
1. Enkel administrasjon: Oral poliovaksine (OPV) er enkel å administrere, spesielt i ressursbegrensede omgivelser der tilgangen til helseinstitusjoner kan være begrenset. Vaksinen kan gis gjennom munnen, noe som eliminerer behovet for injeksjoner og reduserer risikoen for nålrelaterte skader eller infeksjoner.
2. Rask og langvarig immunitet: OPV induserer rask og langvarig immunitet mot poliovirus. Vaksinen inneholder levende, svekkede poliovirus, som replikeres i tarmen og stimulerer produksjonen av antistoffer. Disse antistoffene gir beskyttelse mot fremtidige infeksjoner med vilt poliovirus. I tillegg kan OPV indusere slimhinneimmunitet, som er avgjørende for å forhindre overføring av poliovirus fra person til person.
3. Flokkimmunitet: OPV har høy kapasitet til å indusere flokkimmunitet. Når en stor andel av befolkningen er vaksinert med OPV, skaper det en beskyttende barriere som reduserer sirkulasjonen av vilt poliovirus. Dette bidrar til å beskytte uvaksinerte eller undervaksinerte individer og bidrar til total kontroll og eventuell utryddelse av polio.
4. Lavpris og skalerbarhet: OPV er relativt billig å produsere og kan enkelt distribueres og lagres, noe som gjør den egnet for storskala vaksinasjonskampanjer. Den orale administreringsveien forenkler også logistikken for vaksinelevering og reduserer kostnadene forbundet med opplært helsepersonell og medisinsk utstyr.
5. Effektiv i massevaksinasjonskampanjer: OPV har blitt mye brukt i massevaksinasjonskampanjer på grunn av dets enkle administrasjon, lave kostnader og evne til å indusere flokkimmunitet. Som et resultat har OPV spilt en avgjørende rolle i det globale utryddelsesarbeidet av polio, noe som har ført til en betydelig reduksjon i antall poliotilfeller over hele verden.
Mens OPV har vært svært effektivt for å kontrollere og utrydde polio, har det også vært assosiert med en liten risiko for vaksineassosiert paralytisk poliomyelitt (VAPP), som er forårsaket av selve vaksineviruset. Som et resultat har noen land gått over fra OPV til inaktivert poliovaksine (IPV), som gis ved injeksjon og ikke medfører noen risiko for VAPP. OPV er imidlertid fortsatt et viktig verktøy i visse sammenhenger, spesielt under utbruddsrespons eller i regioner der risikoen for vill poliovirusinfeksjon er høy.