Svartedauden hadde en dyp innvirkning på middelalderens medisin. Den avslørte begrensningene til tradisjonell medisinsk praksis, som ofte var basert på overtro og religiøs tro. Det fremhevet også behovet for forbedret hygiene og sanitærforhold.
En av de viktigste lærdommene fra svartedauden var viktigheten av isolasjon og karantene. Det ble oppdaget at personer som kom i kontakt med ofre for pesten var mer sannsynlig å bli smittet selv. Som et resultat begynte mange byer og tettsteder å implementere karantenetiltak, som å stenge grenser og isolere infiserte individer.
En annen viktig lærdom fra svartedauden var viktigheten av rent vann og sanitæranlegg. Det ble funnet at folk som bodde i byer med rent vann og gode sanitærforhold hadde mindre sannsynlighet for å få pesten. Som et resultat begynte mange byer å forbedre sine vannforsynings- og sanitærsystemer.
Til slutt førte svartedauden til utviklingen av nye medisinske behandlinger. En av de viktigste utviklingen var bruken av blodåre. Blodsletting var en vanlig medisinsk praksis i middelalderen, men den ble funnet å være spesielt effektiv i behandling av ofre for svartedauden.
Svartedauden hadde en ødeleggende innvirkning på middelalderens Europa, men den førte også til viktige fremskritt innen medisinsk kunnskap og praksis. Lærdommen fra svartedauden var med på å forme utviklingen av moderne medisin.