Hva er de medisinske verktøyene som ble brukt i middelalderen?

Kopping: Koppingterapi innebar påføring av oppvarmede glasskopper på huden, og skapte et vakuum som trakk ut blod og andre væsker. Det ble brukt til å behandle en rekke plager, inkludert smerte, betennelse og luftveisproblemer.

Blodelating: Blodsletting var en vanlig praksis i middelalderens medisin, basert på troen på at et overskudd av blod kunne forårsake sykdom. Blod ble trukket fra en vene, vanligvis i armen, ved hjelp av en lansett eller en igle.

Igler: Igler ble brukt til å trekke blod fra kroppen, ofte i forbindelse med blodåre. De ble påført huden og fikk spise til de falt av.

Kauterisering: Kauterisering innebar å brenne huden med et varmt jern eller annet instrument for å stoppe blødninger, forsegle sår eller fjerne sykt vev.

Trephination: Trefinering var et kirurgisk inngrep der et hull ble boret inn i skallen for å avlaste trykket på hjernen. Det ble utført for å behandle hodeskader, epilepsi og andre nevrologiske tilstander.

Pessaar: Pessarer var enheter som ble satt inn i skjeden for å behandle tilstander som prolaps av livmoren, inkontinens og infertilitet. De var ofte laget av tre, metall eller voks.

Kirurgiske instrumenter: Middelalderkirurger brukte en rekke instrumenter for operasjoner, inkludert skalpeller, tang, sager og nåler. Disse instrumentene var ofte grove og manglet presisjonen til moderne kirurgiske verktøy.

Urtemidler: Urtemedisin var en viktig komponent i middelaldermedisin, med mange planter som ble brukt til å behandle en rekke sykdommer. Vanlige urter inkluderte kamille, lavendel, rosmarin og timian.