Undereksponerte røntgenstråler virker veldig lyse eller hvite uten at mange detaljer er synlige innenfor det eksponerte området. Røntgenstråler som trenger inn i kroppen blir mørkere, slik at alle strukturer som blokkerer denne røntgenstrålen virker lettere. Men når det ikke er nok eksponering fra strålingen, ser hele eller nesten hele røntgenstrålen ut som lys med begrenset differensiering mellom vev og deres tettheter på filmen eller den digitale sensoren.
