Inspirasjon er en aktiv prosess drevet av koordinert muskelaksjon for å øke thorakalt volum.
Primær driver: Midtre
- Kontraherer → flattas → øker vertikal thorakal dimensjon (70–75 % av tidalvolum i hvile).
- Kupeform synker, trekker sentral sene ned.
- Kostale fibrer trekker nedre rev opp/ut («handlekurv» bevegelse).
Aksessoriske inspiratoriske muskler
- Eksterne intercostaler: Løper inferoanteriorlt; kontraksjon løfter rev → øker anteroposterior diameter («pumpehåndtak» øvre rev, «handlekurv» nedre).
- Skalenus (anterior/middel): Hever 1./2. rev → ↑ AP-diameter ved akse.
- Sternokleidomastoideus: Hever brystbein (kraftig inspirasjon).
- Pectoralis minor, serratus anterior, latissimus dorsi: Fikserer skulderblad for å tillate revhevelse.
Revbevegelser
- Pumpehåndtak (Rev 1–6): Anterior ende heves → ↑ AP-diameter.
- Handlekurv (Rev 7–10): Lateral skjelett heves → ↑ transversaldiameter.
- Kaliper (Rev 11–12): Flytende rev spreier lateralt.
Espirasjon
Passiv i hvile: elastisk rekoyl av lunger/brystkasse + midtre avslapning. Aktiv ved anstrengelse: interne intercostaler, abdominalmuskler (rectus, obliquus, transversus), interne obliquus trekker rev ned/inn.
Klinisk relevans
- Paradoksisk respirasjon (midtreparalyse, flail chest).
- Bruk av aksessoriske muskler → tegn på respiratorisk nød.
- KOLS: flatt midtre → mekanisk ufordel → rekruttering av aksessoriske.