Oksygenbehandling
- Indikasjon: SpO₂ <88–90% (eller PaO₂ <55–60 mmHg) i hvile, under anstrengelse, eller under søvn.
- Resept: Strømningsrate (L/min), varighet (kontinuerlig, nattlig, anstrengelse), og enhetstype (nesekateter, maske, high-flow nesekateter).
- Overvåkning: Pulsoximetri; arteriell blodgassanalyse (ABG) hvis hyperkapni risiko (f.eks. KOLS).
- Sikkerhet: Brannfare – ingen røyking nær oksygen; fuktighets tilførsel ved strømmer >4 L/min; unngå eksklusivt O₂ ved KOLS (mål SpO₂ 88–92%).
Væske i lungene (Lungeødem)
Å drikke ekstra vann fjerner ikke alveolær væske. Lungeødem skyldes distinkte patofysiologiske mekanismer:
- Økt hydrostatisk trykk — venstre hjerte-svikt, væskeoverlast.
- Økt permeabilitet — ARDS, sepsis, pneumoni.
- Senk oncotisk trykk — hypoalbuminemi.
- Lymfatisk obstruksjon.
Bevisbasert håndtering
- Diuretika (IV furosemid) — primær behandling for kardiogent ødem.
- Efterlastsreduksjon — nitrater, ACE-hemmere.
- Ikke-invasiv ventilasjon (CPAP/BiPAP) — reduserer forelast/efterlast, forbedrer oksygenasjon.
- Væskebegrensning (ofte 1,5–2 L/dag) ved hjerte-svikt.
- Behandle underlying årsak — akutt koronært syndrom, arytmi, klaffsykdom, infeksjon.
Hydrering ved lungesyke
- Adekwat hydrering gjør sekret tyndere, hjelper klaring.
- Overhydrering forverrer ødem.
- Væskeplaner må individualiseres med behandler.
Følg din lungespesialist eller kardiologs spesifikke væske- og oksygenforordninger.