Her er en oversikt over hvordan urease-pustetesten fungerer:
1. Svelging av urealøsning:Pasienten drikker en løsning som inneholder urea, som er en forbindelse som kan brytes ned av enzymet urease, produsert av H. pylori-bakterier. Urinstoffet som ble brukt i testen inneholder en spesifikk isotop av karbon, slik som karbon-13 eller karbon-14.
2. Ureaseaktivitet og karbonisotoputveksling:Hvis H. pylori er tilstede i magen, vil ureaseenzymet som produseres av bakteriene bryte ned ureaet i løsningen, og frigjøre karbonisotopen i magens atmosfære.
3. Absorpsjon og utånding:Den frigjorte karbonisotopen absorberes i blodet og føres til lungene. Når pasienten puster ut, støtes karbonisotopen ut i pusten.
4. Pusteprøvetaking:Pasientens pust samles i en spesiell pose eller rør for analyse.
5. Måling av karbonisotop:Karbonisotopkonsentrasjonen i pusteprøven måles ved hjelp av et massespektrometer eller en annen analytisk teknikk.
6. Tolkning av resultater:Nivået av karbonisotop i pusteprøven sammenlignes med et referanseområde. Et høyere enn normalt nivå av karbonisotop indikerer tilstedeværelsen av H. pylori-infeksjon i magen.
Urease-pustetesten er en ikke-invasiv og relativt enkel prosedyre. Det kan utføres på en klinikk eller legekontor og krever ikke bruk av stråling eller endoskopi. Den brukes ofte som en førstelinjetest for å diagnostisere H. pylori-infeksjon og kan hjelpe med å veilede behandlingsbeslutninger, inkludert bruk av antibiotika for å utrydde bakteriene.