Helse og Sykdom
1. Innånding:Under inhalering trekker mellomgulvet og interkostalmusklene seg sammen, noe som får brysthulen til å utvide seg. Denne utvidelsen senker lufttrykket i lungene, og trekker inn frisk luft fra atmosfæren gjennom nesen eller munnen.
2. Ledning:Den inhalerte luften går gjennom luftveiene, som inkluderer nesegangene, svelget, strupehodet, luftrøret og bronkiene. Disse strukturene fungerer som rør for luftbevegelse, slik at den kan nå de dypere delene av lungene.
3. Gassutveksling i alveolene:Bronkiene deler seg i mindre grener kalt bronkioler, som ender i bittesmå sekker kalt alveoler. Alveolene er de viktigste stedene for gassutveksling. De har ekstremt tynne vegger foret med kapillærer, som er små blodårer.
4. Diffusjon av oksygen og karbondioksid:Oksygen fra innåndingsluften diffunderer over de tynne alveoleveggene og inn i kapillærene. Samtidig diffunderer karbondioksid, en avfallsgass produsert ved cellulær respirasjon, fra kapillærene inn i alveolene.
5. Utånding:Etter gassutveksling slapper mellomgulvet og interkostalmusklene av, noe som får brysthulen til å trekke seg tilbake og redusere volumet. Denne økningen i intrathorax trykk driver den bedervede luften fra lungene gjennom luftveiene og ut av kroppen.
6. Transport av gasser med blodet:Oksygen plukket opp av kapillærene kombineres med hemoglobin, et oksygenbærende protein i røde blodlegemer, for å danne oksyhemoglobin. Dette oksyhemoglobinet transporteres deretter av blodet til kroppsvev, hvor oksygen frigjøres. Samtidig frigjøres karbondioksid som bæres av blodet fra kapillærene inn i alveolene for å pustes ut.
Denne kontinuerlige prosessen med innånding, gassutveksling i alveolene og utånding sikrer en konstant tilførsel av oksygen til kroppen og eliminerer karbondioksidavfall, og spiller en avgjørende rolle for å opprettholde vitale funksjoner og støtte generell helse.