Hvordan vil man beskrive et nevron i hvile sammenlignet med aktivert av stimulus?

- Membranpotensial: Innsiden av et nevron i hvile er negativt i forhold til utsiden. Denne forskjellen i elektrisk potensial kalles hvilemembranpotensialet. Hvilemembranpotensialet er typisk rundt -70 millivolt (mV).

- Ionekanaler: Nevronets cellemembran inneholder ionekanaler som lar spesifikke ioner strømme inn og ut av cellen. I hvile er kaliumkanaler åpne, slik at kaliumioner (K+) kan strømme ut av cellen, mens natriumkanaler er lukket, og hindrer natriumioner (Na+) i å strømme inn i cellen. Dette resulterer i en netto negativ ladning inne i cellen.

- Membranpermeabilitet: Membranen til et nevron i hvile er relativt ugjennomtrengelig for natriumioner og svært permeabel for kaliumioner. Denne forskjellen i permeabilitet skaper hvilemembranpotensialet.

- Synapser: Nevroner kommuniserer med hverandre gjennom synapser. I hvile frigjør ikke synapser nevrotransmittere.

Et nevron som aktiveres av en stimulus:

- Membranpotensial: Når et nevron aktiveres av en stimulus, endres membranpotensialet. Denne endringen kalles et handlingspotensial. Et aksjonspotensial er en kort reversering av membranpotensialet, der innsiden av cellen blir positiv i forhold til utsiden.

- Ionekanaler: Under et aksjonspotensial åpnes natriumkanaler, slik at natriumioner kan strømme inn i cellen, mens kaliumkanaler lukkes, og hindrer kaliumioner i å strømme ut av cellen. Denne tilstrømningen av natriumioner fører til at membranpotensialet blir positivt.

- Membranpermeabilitet: Membranen til en aktivert nevron er svært permeabel for natriumioner og relativt ugjennomtrengelig for kaliumioner. Denne endringen i permeabilitet er det som forårsaker aksjonspotensialet.

- Synapser: Når et aksjonspotensial når slutten av en nevron, forårsaker det frigjøring av nevrotransmittere i synaptisk spalte. Disse nevrotransmitterne kan deretter binde seg til reseptorer på det postsynaptiske nevronet, noe som får det til å aktiveres.