Nevroner skiller seg ut fra alle andre celletyper i kroppen. Deres strukturelle og funksjonelle spesialiseringer muliggjør den raske, presise informasjonsbehandlingen som ligger til grunn for tanke, bevegelse og sansning. Her er ti definerende trekk.
Nevroner genererer aksjonspotensialer — korte elektriske spiker — når et stimulus krysser en terskel. Dette alt-eller-ingenting-svaret er den fundamentale valutaen i nevral kommunikasjon.
I hvile ligger den nevronale membranen rundt –70 mV, opprettholdt av Na⁺/K⁺-ATPase-pumpe og lekkasje-kanaler som favoriserer kalium-permeabilitet over natrium.
En rask depolarisering (natrium-influks) følges av repolarisering (kalium-effluks) og en kort hyperpolarisering. Bølgen beveger seg selv langs aksonen uten demping.
Eksitatoriske og inhibitoriske postsynaptiske potensialer summeres romlig og tidsmessig ved aksonens initiale segment, der nevronen «bestemmer» om den skal avfyres.
Oligodendrocytter (CNS) og Schwann-celler (PNS) omhyller aksoner med myelin, muliggjør saltatorisk ledning ved Ranviers noder — øker hastighet opp til 120 m/s.
Spiss-omsetning, aksonal spirting og synaptisk skjæring omkabler kretser fysisk, gir substrat for læring og minne.
Nye nevroner oppstår i subventrikulær sone (vandrer til luktebulben) og hippocampus dentatus gyri (støtter mønsterseparasjon og stemningsregulering).
Sammen skaper disse egenskapene beregningsekraften i nervesystemer.
Nevrolingvistisk programmering (NLP)
Mimema: Gresk ord for imitering og representasjon
Synaptisk overføring: Trinn-for-trinn nevrotransmisjon over synaptisk cleft
Voluptueux / Voluptueuse: Fransk adjektivkongruens og bruk
Morgado: Portugisisk begrep for fideikommis og arving
Forstå betydningen av 'Term': Definisjoner på tvers av disipliner