Ikke-kirurgisk behandling:
1. Endring av hvile og aktivitet: Å unngå anstrengende aktiviteter som legger press på ryggraden kan bidra til å redusere smerte og forhindre ytterligere glidning av ryggvirvlene.
2. Smertemedisin: Over-the-counter smertestillende midler som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan bidra til å håndtere smerte.
3. Fysioterapi: En fysioterapeut kan utvikle øvelser for å styrke rygg- og kjernemuskulaturen, forbedre holdningen og øke fleksibiliteten for å redusere belastningen på ryggraden.
4. Stivning: I noen tilfeller kan det anbefales å bruke ryggskinne eller korsett for å gi støtte og begrense bevegelsen av ryggraden.
Kirurgisk behandling:
Kirurgi vurderes vanligvis når ikke-kirurgiske behandlinger ikke gir lindring eller hvis tilstanden er alvorlig. Type operasjon avhenger av den spesifikke situasjonen:
1. Dekompresjon: Dette innebærer å fjerne alt vev som legger press på nervene, for eksempel en herniated plate eller beinsporer.
2. Fusjon: I denne prosedyren blir de berørte ryggvirvlene permanent smeltet sammen ved hjelp av metallskruer, stenger eller beintransplantater for å forhindre ytterligere glidning.
3. Laminektomi: Dette innebærer å fjerne en del av lamina, den bakre delen av ryggvirvelen, for å skape mer plass til ryggmargen og nervene.
4. Reduksjon av spondylolistese: I noen tilfeller kan den utglidende ryggvirvelen justeres kirurgisk og festes på plass.
5. Minimalt invasive teknikker: Nyere kirurgiske teknikker, som minimalt invasiv ryggradskirurgi, bruker mindre snitt og spesialiserte instrumenter for å redusere vevsskade og fremskynde utvinningen.
Beslutningen om hvilket behandlingsalternativ som er mest hensiktsmessig bør tas i samråd med helsepersonell basert på den enkeltes spesifikke tilstand og behov.