Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kne-jerk refleks: Anatomien bak en monosynaptisk bue

Den patellære (kne-jerk) refleksen er den klassiske monosynaptiske strekkrefleksen – den enkleste, raskeste nevrale kretsen i menneskekroppen.

Refleksbuens komponenter

  1. Reseptor: Muskelfibre (intrafusale fibrer) i quadriceps sene – detekterer strekking.
  2. Sensornevron: Ia aferent (stor, myelinisert) → dorsal rot ganglion → ryggmarg (L2–L4).
  3. Enkelt synapse: Direkte tilknytning til en α-motornevron i ventralhornet (ingen internevron).
  4. Motornevron: α-efferent → quadriceps (agonist).
  5. Effektor: Quadriceps kontraksjon → knestrekning.
  6. Resiprokk inhibisjon (polysynaptisk): Ia inhibitorisk internevron hémmer antagonist (hamstrings).

Klinisk nytte

  • Tester L2–L4 nervrøtter, femoralisnerv, og nevromuskulær junksjon integritet.
  • Hyperrefleksi (brisk): Øvre motornevron skade (corticospinalt trakt).
  • Hyporefleksi/fraværende: Nedre motornevron skade, perifer nevropati, nervrot kompresjon.
  • Asymmetri: Nøkkel lokaliserende tegn.

Andre monosynaptiske refleks

  • Ankel jerk (S1–S2, gastrocnemius/soleus)
  • Biceps jerk (C5–C6)
  • Triceps jerk (C7–C8)
  • Brachioradialis (C5–C6)

Monosynaptiske refleks er de raskeste (30–50 ms) og danner basis for klinisk refleks testing.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt