Det er bevis som tyder på at forhistoriske mennesker engasjerte seg i ulike former for helbredelsespraksis, men omfanget av deres kunnskap og effektivitet i behandling av sykdommer er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Noen arkeologiske funn indikerer at individer utpekt som "healere" eller sjamaner eksisterte i forhistoriske samfunn. Disse personene kan ha brukt rudimentære medisinske teknikker, urtemedisiner og åndelige ritualer for å adressere medisinske tilstander basert på den rådende troen og forståelsen av tiden. Det er imidlertid viktig å merke seg at forhistorisk medisin var begrenset av den teknologiske og vitenskapelige kunnskapen som var tilgjengelig i denne perioden, og var sannsynligvis svært grov sammenlignet med moderne medisin.
