Hvordan presisjonsmedisin klinisk

Forsøk endrer helsevesen og forskning

Presisjonsmedisinske kliniske studier er en type klinisk utprøving som bruker genetisk informasjon for å identifisere pasienter som er mer sannsynlig å dra nytte av en bestemt behandling. Disse studiene er også kjent som kliniske studier med personlig medisin eller kliniske studier med målrettet terapi.

Presisjonsmedisinske kliniske studier er basert på prinsippet om at hver persons kropp er forskjellig, og at forskjellige mennesker kan reagere forskjellig på den samme behandlingen. Ved å bruke genetisk informasjon kan forskerne identifisere pasienter som er mer sannsynlig å ha nytte av en bestemt behandling, og unngå å gi behandlinger som neppe er effektive eller til og med kan være skadelige.

Presisjonsmedisinske kliniske studier endrer helsevesenet og forskningen på flere måter. For det første er de med på å utvikle mer effektive behandlinger for en rekke sykdommer. For det andre gjør de det mulig å skreddersy behandlinger til individuelle pasienter, noe som fører til bedre resultater. For det tredje er de med på å identifisere nye mål for legemiddelutvikling, noe som fører til utvikling av nye legemidler og behandlinger.

Her er noen spesifikke eksempler på hvordan kliniske studier med presisjonsmedisin endrer helsevesenet og forskningen:

* I 2012 gjennomførte forskere ved University of California, San Francisco en klinisk presisjonsmedisinsk studie for et nytt medikament kalt vemurafenib. Dette stoffet brukes til å behandle en type hudkreft kalt melanom. Studien fant at vemurafenib kun var effektiv hos pasienter med en spesifikk genetisk mutasjon. Denne informasjonen har ført til utviklingen av et nytt medikament som er mer effektivt for pasienter med denne mutasjonen.

* I 2015 gjennomførte forskere ved National Cancer Institute en klinisk presisjonsmedisinsk studie for et nytt medikament kalt pembrolizumab. Dette stoffet brukes til å behandle en type lungekreft kalt ikke-småcellet lungekreft. Studien fant at pembrolizumab kun var effektiv hos pasienter med en spesifikk genetisk mutasjon. Denne informasjonen har ført til utviklingen av et nytt medikament som er mer effektivt for pasienter med denne mutasjonen.

* I 2016 gjennomførte forskere ved Dana-Farber Cancer Institute en klinisk presisjonsmedisinsk studie for et nytt medikament kalt olaparib. Dette stoffet brukes til å behandle en type eggstokkreft kalt BRCA-mutert eggstokkreft. Studien fant at olaparib bare var effektiv hos pasienter med en spesifikk genetisk mutasjon. Denne informasjonen har ført til utviklingen av et nytt medikament som er mer effektivt for pasienter med denne mutasjonen.

Dette er bare noen få eksempler på hvordan kliniske studier med presisjonsmedisin endrer helsevesenet og forskningen. Disse forsøkene fører til utvikling av mer effektive behandlinger, bedre resultater og nye medisiner og behandlinger.

Her er noen av utfordringene knyttet til kliniske studier med presisjonsmedisin:

* Kostnad:Kliniske studier med presisjonsmedisin kan være svært kostbare. Dette er fordi de krever spesialisert utstyr og kompetanse, og de involverer ofte et stort antall pasienter.

* Tid:Presisjonsmedisinske kliniske studier kan ta lang tid å fullføre. Dette er fordi forskerne trenger å identifisere de genetiske markørene som er assosiert med en bestemt sykdom, og de må utvikle og teste nye medisiner og behandlinger.

* Tilgang:Kliniske presisjonsmedisinske studier er ikke alltid tilgjengelige for alle pasienter. Dette er fordi de ofte gjennomføres i store akademiske medisinske sentre, og de kan kreve at pasienter reiser lange avstander for å delta.

Til tross for disse utfordringene, endrer kliniske studier med presisjonsmedisin måten vi tenker på helsetjenester og forskning. Disse forsøkene fører til utvikling av mer effektive behandlinger, bedre resultater og nye medisiner og behandlinger.