Hva styres tømming av blæren av?

Tømming av blæren styres av et komplekst samspill mellom nervesystemet, musklene og urinsystemet. Her er hovedkomponentene som er involvert:

1. Kontroll av sentralnervesystemet (CNS):

- Hjerne: Hjernen, spesielt hjernebarken og hjernestammen, spiller en avgjørende rolle i å kontrollere blæretømming. Den sender signaler til nedre ryggmarg og perifere nerver for å sette i gang og koordinere prosessen.

- Ryggmarg: Spesifikke områder av ryggmargen, for eksempel sakrale segmenter (S2-S4), inneholder nevrale kretsløp kalt sakrale miksjonssenter. Dette senteret mottar signaler fra hjernen og kontrollerer de nedre urinveisfunksjonene, inkludert blæretømming.

2. Perifere nerver:

- Bekkennerver: Bekkennervene bærer signaler fra det sakrale miksjonssenteret til blæren, lukkemusklene og andre bekkenorganer.

- Autonomisk nervesystem (ANS): ANS, som består av de sympatiske og parasympatiske systemene, påvirker også blæretømming.

- Sympatisk nervesystem: Sympatiske nerver kan føre til at blæren slapper av og lukkemusklene trekker seg sammen, noe som fremmer urinlagring.

- Parasympatisk nervesystem: Parasympatiske nerver kan utløse blæremuskelsammentrekninger og lukkemuskelavslapning, noe som fører til blæretømming.

3. Blæremuskler:

- Detrusor-muskel: Detrusormuskelen er hovedmuskelen i blæren som er ansvarlig for tømming. Når det trekker seg sammen, øker det intravesikalt trykk og presser urinen ut gjennom urinrøret.

- Sfinktermuskler (interne og eksterne): Sfinktermusklene omgir urinrøret og fungerer som ventiler for å kontrollere urinstrømmen. De slapper av under blæretømming og trekker seg sammen for å forhindre inkontinens.

4. Sansereseptorer og tilbakemeldingsmekanismer:

- Strekkreseptorer: Strekkreseptorer i blæreveggene oppdager endringer i blærevolum og sender signaler til CNS. Når blæren er full, bidrar disse signalene til følelsen av metthet og trangen til å urinere.

- Tilbakemeldingsløkker: Ulike tilbakemeldingsmekanismer som involverer CNS, perifere nerver og blæremuskler sikrer koordinert og kontrollert blæretømming.

5. Frivillig kontroll:

– Mens blæretømming først og fremst styres av ufrivillige mekanismer, kan frivillig kontroll i noen grad utøves. Den bevisste hemningen eller initieringen av vannlating involverer høyere hjernesentre og evnen til å overstyre eller forsinke reflekshandlingene.

Det er verdt å merke seg at funksjonssvikt eller skade på noen av disse komponentene kan forstyrre normal blæretømming, og føre til urininkontinens eller retensjon. Å forstå de komplekse kontrollmekanismene ved blæretømming er avgjørende for å diagnostisere og håndtere urinproblemer.