1. Økt blæretrykk:Ettersom urin samler seg i blæren, øker trykket inne i blæren. Denne trykkfølelsen er det som signaliserer behovet for å urinere.
2. Detrusormuskelsammentrekninger:Detrusormuskelen, som danner veggen i blæren, gjennomgår ufrivillige sammentrekninger når den er full. Disse sammentrekningene hjelper til med å utvise urin under vannlating. Når du prøver å holde tissen din, undertrykker du bevisst disse sammentrekningene og forhindrer blæren i å tømmes.
3. Aktivering av Pudendalnerven:Pudendalnerven er ansvarlig for å kontrollere musklene som er involvert i vannlating. Når du holder tissen, sender pudendalnerven signaler til hjernen som indikerer behovet for å tisse.
4. Hjernesignaler:Hjernen behandler signalene fra blæren og pudendalnerven. Den prøver å balansere trangen til å urinere med sosiale og atferdsmessige faktorer, slik at du til en viss grad kan kontrollere tidspunktet for vannlating.
5. Overutvidelse av blæren:Hvis du fortsetter å holde på tissen i en lengre periode, blir blæren overutspilt. Dette kan svekke funksjonen til detrusormuskelen og svekke blærens evne til å trekke seg sammen effektivt.
6. Risiko for urinveisinfeksjoner (UVI):Å holde urin for lenge kan øke risikoen for å utvikle urinveisinfeksjoner, da stillestående urin gir et gunstig miljø for bakterievekst.
7. Stressinkontinens:Kronisk oppsamling av urin kan bidra til stressinkontinens, som er ufrivillig lekkasje av urin på grunn av økt trykk på blæren når du hoster, nyser eller utfører visse fysiske aktiviteter.
Totalt sett, mens du bevisst kan holde tissen på kort sikt, er det viktig å unngå å gjøre det i lengre perioder, da det kan ha negative effekter på urinsystemet og den generelle helsen.