Jeg er så redd for hunder, og du når du prøver å komme deg unna ler eierne av. Så fortell familien din om det at de irriterte at de skal vokse opp, men kan jeg ikke bli redd det?

"Jeg har tenkt å snakke med dere om noe som virkelig har påvirket meg i det siste. Jeg vet at noen av dere kanskje synes det er dumt, men jeg har en genuin frykt for hunder. Det er ikke bare en mild motvilje, det er en full- blåst fobi som gir meg intens angst og panikk.

Hver gang jeg møter en hund, begynner hjertet mitt å rase, jeg får svette håndflater, og jeg føler at jeg knapt får puste. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå dem, men noen ganger er det uunngåelig. Når det skjer, føler jeg at jeg er fanget og hjelpeløs.

Det som gjør det verre er reaksjonen jeg ofte får fra hundeeiere. I stedet for å være forståelsesfulle, ler mange av dem av meg eller gjør lett av frykten min. De sier til meg å "bare komme over det" eller "slutte å være baby." Det er utrolig frustrerende og avvisende.

Jeg har prøvd å forklare fobien min for deg før, men jeg tror ikke du helt forstår hvor alvorlig det er. Det handler ikke bare om å være redd for å bli bitt; det handler om den intense angsten og panikken jeg opplever.

Jeg vet at noen av dere kanskje synes jeg burde "vokse opp" og komme over denne frykten, men det er ikke så enkelt. Fobier er ekte, og de kan være utrolig vanskelige å overvinne. Jeg gjør mitt beste for å håndtere frykten min, men jeg trenger din støtte og forståelse.

Vær så snill, hvis du ser meg slite med en hund, ikke le av meg eller si til meg å "bare komme over det." Vis litt medfølelse og prøv å forstå hva jeg går gjennom."