Virkningen av Svartedauden på den totale globale befolkningen er et spørsmål om debatt blant historikere, siden det ikke er pålitelige data tilgjengelig for å gi et presist tall. Imidlertid indikerer estimater at pandemien kan ha forårsaket en betydelig nedgang i verdens befolkning, og potensielt redusert den med så mye som 75-200 millioner mennesker. Dette representerer et betydelig tap av menneskeliv i løpet av en relativt kort periode.
Svartedauden påvirket ulike regioner i ulik grad. Noen områder, spesielt i Europa, opplevde ødeleggende befolkningstap, mens andre ble mindre hardt rammet. Dødeligheten varierte på tvers av geografiske steder og demografiske grupper, med urbane områder som generelt opplever høyere dødstall sammenlignet med landlige regioner.
Etter pesten sto de overlevende befolkningen overfor sosiale, økonomiske og kulturelle utfordringer. Det plutselige tapet av en betydelig del av arbeidsstyrken forstyrret landbruks- og økonomisk virksomhet. Det var mangel på arbeidskraft, noe som førte til økt etterspørsel etter arbeidere og økte lønninger. Tilgjengeligheten av land økte også ettersom mange mennesker døde uten arvinger, noe som førte til endringer i jordeierskap og maktstrukturer.
I kjølvannet av svartedauden var det langsiktige demografiske endringer som skjedde. Nedgangen i befolkningsveksten fortsatte i flere tiår, noe som førte til en langsommere utvinning i den totale befolkningsstørrelsen. Dette påvirket arbeidsmarkeder, ekteskapsmønstre og familiedynamikk. Det var også økt fokus på sanitær, hygiene og folkehelsetiltak, noe som bidro til forbedringer i generelle helseforhold.
Svartedauden hadde en dyp innvirkning på menneskets historie. Desimeringen av befolkningen førte til betydelige sosiale, økonomiske og politiske transformasjoner. Det førte til endringer i arbeidsdynamikk, økonomiske strukturer og fremveksten av nye sosiale klasser. Kulturuttrykk, som kunst, litteratur og religion, ble også påvirket av opplevelsen av pesten.