Hvelvelse i mykt vev: Røntgenstråler kan avdekke bløtvevshevelse eller forstørrelse rundt det berørte leddet eller bursaen. Denne økte bløtvevstettheten kan indikere tilstedeværelse av betennelse og væskeansamling i bursa.
Forkalkning: I noen kroniske tilfeller av bursitt kan kalsiumavleiringer utvikle seg i bursaen eller det omkringliggende bløtvevet. Disse forkalkningene vises som tette, ugjennomsiktige områder på røntgenbilder og kan hjelpe til med diagnosen kronisk bursitt.
Forsnevring av fellesrom: I tilfeller der bursitt er assosiert med underliggende leddproblemer, som slitasjegikt, kan røntgenbildet vise en innsnevring av leddrommet. Dette indikerer tap av brusk og degenerasjon av leddet.
Erosjoner: I alvorlige tilfeller av bursitt, spesielt de som er relatert til inflammatoriske tilstander som revmatoid artritt, kan røntgenbildet avsløre erosjoner eller ødeleggelse av beinet nær den berørte bursa.
Ossøs spredning: Kronisk betennelse fra bursitt kan stimulere beindannelse. Dette kan være tydelig på røntgenstråler som benete utvekster eller sporer nær det berørte leddet eller bursa.
Utenlandske organer: I tilfeller av bursitt forårsaket av traumer eller penetrering, kan røntgen avsløre tilstedeværelsen av fremmedlegemer, som metallfragmenter, splinter eller andre gjenstander, i bursaen eller omkringliggende vev.
Det er viktig å merke seg at røntgenstråler ikke alltid gir en definitiv diagnose av bursitt, da noen tilfeller kan ha lignende radiologiske funn som andre leddtilstander. Ytterligere diagnostiske tester, som ultralyd eller magnetisk resonansavbildning (MRI), kan være nødvendig for en mer presis evaluering og bekreftelse av bursitt.