Hva er Bennetts bevegelser i tennene?

Bennett-bevegelser av underkjeven (også kalt sideforskyvning eller sideforskyvning) er den horisontale bevegelsen av underkjeven som oppstår under laterale ekskursjoner. De er oppkalt etter den amerikanske protetikeren Norman G. Bennett, som beskrev dem i 1908.

Bennett-bevegelser er avgjørende for å opprettholde riktig okklusjon under tygging og andre funksjonelle bevegelser. De lar tennene komme jevnt i kontakt og hindrer dem i å slipe mot hverandre. Mengden Bennett-bevegelse varierer fra person til person, men den er vanligvis rundt 1-2 millimeter.

Bennett-bevegelser er forårsaket av tilbøyningen til artikulær eminens, som er den delen av tinningbeinet som underkjeven artikulerer med. Den artikulære eminensen er ikke helt flat, men heller nedover og fremover. Denne skråningen gjør at underkjeven beveger seg sidelengs når den åpnes og lukkes.

Bennett-bevegelsen påvirkes av flere faktorer, inkludert:

- Formen og størrelsen på leddflatene

- Helningen til den artikulære eminensen

- Lengden og orienteringen til underkjevens fossa

- Kondylens plassering innenfor underkjevens fossa

- Muskeltonen til musklene ved tygging.

Bennett-bevegelser kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert kjeveleddsforstyrrelser (TMJ), tannrestaureringer og kjeveortopedisk behandling. TMJ-forstyrrelser kan føre til at den artikulære eminensen blir skadet eller betent, noe som kan føre til redusert Bennett-bevegelse. Tannrestaureringer kan også påvirke Bennetts bevegelse ved å endre formen på tennene eller okklusjonen. Kjeveortopedisk behandling kan også endre Bennetts bevegelse, ved å flytte tennene inn i en ny posisjon.

I mange kliniske tilfeller er Bennett-bevegelser en kritisk faktor for å etablere en harmonisk okklusjon og forhindre for tidlig tannslitasje eller kjeveleddsforstyrrelser.