Ordet «krympe» kommer fra det gammelnorske ordet «skrynkur», som betyr «å skrumpe sammen» eller «å tegne sammen». Ordet kom først inn på engelsk på 1500-tallet, og det ble opprinnelig brukt for å beskrive prosessen med å krympe stoff. På 1600-tallet begynte ordet å bli brukt billedlig for å beskrive prosessen med å bli mindre eller mindre viktig. På 1800-tallet begynte ordet å bli brukt i psykologisk forstand, for å beskrive prosessen med å bli psykisk syk.