Blodtype bestemmes av tilstedeværelsen eller fraværet av to antigener, A og B, på overflaten av røde blodlegemer. En person med A-positivt blod har både A-antigenet og Rh-faktoren (et protein på overflaten av røde blodlegemer), mens en person med B-negativt blod kun har B-antigenet og mangler Rh-faktoren.
Et barn arver én blodtypeallel fra hver forelder. Hvis den A-positive forelderen bidrar med A-allelen og den B-negative forelderen bidrar med O-allelen, vil barnet ha A-positivt blod. Men hvis den A-positive forelderen bidrar med A-allelen og den B-negative forelderen bidrar med B-allelen, vil barnet ha B-positivt blod.
Til slutt, hvis den A-positive forelderen bidrar med O-allelen og den B-negative forelderen bidrar med B-allelen, vil barnet ha B-negativt blod. Hvis begge foreldrene bidrar med O-allelen til barnet, vil barnet ha O-negativt blod.
Derfor er det mulig for foreldre med A-positive og B-negative blodtyper å få et barn med O-negativt blod, men det er ikke det vanligste utfallet.