Hva er den sentrale passasjen i historien om ondartede speil av Robert Benchley?

Den sentrale passasjen i historien "Malignant Mirrors" av Robert Benchley er en refleksjon over forfatterens aversjon mot speil. Benchley beskriver hvordan han føler at speil forstørrer feilene hans og får ham til å føle seg selvbevisst. Han fortsetter med å si at han foretrekker å leve i en verden uten speil, hvor han kunne være fri fra den konstante påminnelsen om sine egne ufullkommenheter.

Benchleys sentrale passasje er en humoristisk utforskning av temaet selvbilde. Han bruker smart metaforen om speil for å representere måten vi ofte ser oss selv i et negativt lys. Passasjen er en påminnelse om at vi ikke bør være for harde mot oss selv, og at vi bør prøve å akseptere våre feil som en del av det som gjør oss unike.

Her er den sentrale passasjen fra "Malignant Mirrors":

>Speil, for meg, er den ondartede veksten på den moderne sivilisasjonens politikk. De er roten til mer ulykkelighet og elendighet enn alle krigene og revolusjonene i historien til sammen. De er ansvarlige for at ingen mann eller kvinne noen gang er fornøyd med utseendet sitt.

>Jeg er selv et offer for speilkomplekset. Jeg har aldri sett på en refleksjon av meg selv uten å kjenne en bølge av avsky og avsky skyve over meg. Nesen min er for lang, øynene mine er for små, huden min er for blek og håret er for tynt. Jeg er en monstrositet, en freak av naturen.

>Hvis jeg kunne få viljen min, ville jeg fjernet alle speil fra jordens overflate. Jeg ville leve i en verden der jeg kunne være fri fra den konstante påminnelsen om min egen stygghet. Da hadde jeg vært glad.