Hva du bør vite om overdreven sikling hos barn

Overdreven sikling, eller sialoré, er en tilstand der en person produserer mer spytt enn de kan svelge. Dette kan føre til en rekke problemer, inkludert:

* Hudirritasjon rundt munnen og haken

* Dårlig ånde

* Vansker med å snakke og spise

* Sosial forlegenhet

Hva forårsaker overdreven sikling hos barn?

Det er en rekke faktorer som kan bidra til overdreven sikling hos barn, inkludert:

* Banner: Tenner kan gi økt spyttproduksjon, noe som kan føre til sikling.

* Oralmotoriske problemer: Barn med munnmotoriske problemer, som problemer med å kontrollere tungen eller leppene, kan ha problemer med å svelge spytt, noe som kan føre til sikling.

* Neurologiske lidelser: Noen nevrologiske lidelser, som cerebral parese og Downs syndrom, kan påvirke musklene og nervene som kontrollerer svelging, noe som kan føre til sikling.

* Medikamenter: Visse medisiner, som antihistaminer og antidepressiva, kan forårsake munntørrhet, noe som kan føre til økt spyttproduksjon og sikling.

* Andre medisinske tilstander: Noen andre medisinske tilstander, som gastroøsofageal refluks (GERD) og bihulebetennelse, kan forårsake økt spyttproduksjon og sikling.

Hvordan behandles overdreven sikling?

Behandlingen for overdreven sikling avhenger av den underliggende årsaken. I noen tilfeller kan enkle tiltak, som å tørke barnets munn ofte og bruke smekke, være nok for å håndtere tilstanden. I andre tilfeller kan det være nødvendig med mer intensiv behandling, som logopedi eller medisinering.

Når bør du oppsøke lege

Hvis barnet ditt sikler for mye, er det viktig å oppsøke lege for å finne årsaken og få passende behandling.

Her er noen tips for å håndtere overdreven sikling hos barn:

* Tørk barnets munn ofte med en myk klut eller vev.

* Bruk en smekke for å sikle og beskytte barnets klær.

* Oppmuntre barnet ditt til å svelge ofte.

* Tilby barnet ditt små slurker med vann i løpet av dagen.

* Unngå å gi barnet mat som er vanskelig å svelge, som hardt godteri eller popcorn.

* Snakk med legen din om andre behandlingsalternativer, for eksempel logopedi eller medisiner.