Det er generelt ikke tilrådelig for en sosiopat å passe på barn. Sosiopater er preget av mangel på empati og anger, noe som kan gjøre dem mindre sannsynlige for å være i stand til å ta vare på og pleie et barn. De kan også være mer sannsynlig å engasjere seg i risikofylt eller skadelig atferd som kan sette barnet i fare. I tillegg kan sosiopater ha problemer med å danne nære, langsiktige relasjoner, noe som kan gjøre det utfordrende for dem å gi et stabilt og støttende miljø for et barn.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle sosiopater er like, og noen kan være i stand til å gi tilstrekkelig omsorg for et barn. Det er til syvende og sist opp til den enkelte sosiopat å avgjøre om de er i stand til å påta seg foreldreansvaret og om de er villige til å søke profesjonell hjelp for å håndtere tilstanden sin.
