Helse og Sykdom
1. Forberedelse:
– Kroppen forberedes først for kremering ved å fjerne eventuelle medisinske apparater eller implantater som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko under prosessen.
– Personlige gjenstander som klær og smykker fjernes og returneres til familien eller etter avdødes ønske.
- Kroppen kan balsameres eller nedkjøles (hvis det er en forsinkelse før kremering) for å bevare den.
2. Plassering:
- Når kroppen er klar, legges den i en kremasjonsbeholder eller kiste designet for å tåle høye temperaturer.
- Beholderen er vanligvis laget av brennbare materialer som tre, papp eller fiberplater.
3. Transport:
– Kremasjonsbeholderen fraktes til krematoriet, som er et anlegg spesielt tilrettelagt for kremering.
4. Kremasjon:
– Inne i krematoriet er kremasjonsbeholderen plassert i et kremasjonskammer eller retort, som er en ovn designet for ekstremt høye temperaturer.
- Kammeret varmes opp til temperaturer fra 1400 til 2000 grader Fahrenheit (760 til 1090 grader Celsius).
– Den intense varmen fører til at kroppens organiske stoffer (inkludert vann, vev og organer) fordampes og brytes ned til gasser, mens beinfragmentene reduseres til mineralsk aske.
5. Avkjøling:
– Etter kremasjonsprosessen får kammeret kjøle seg ned.
6. Behandler:
- Når krematoren er avkjølt, blir restene feid ut av kammeret og pulveriseres forsiktig til et fint pulver ved hjelp av en mekanisk enhet som kalles en kremulator eller beinprosessor.
– Denne prosessen sikrer at restene er konsistente og enkelt kan plasseres i en urne.
7. Innsamling og lagring:
– De kremerte restene, kjent som cremains eller aske, samles opp og lagres i en midlertidig beholder.
– Herfra kan de plasseres i en valgt urne eller beholder for endelig plassering eller begravelse, etter familiens ønsker og preferanser.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke prosedyrene for kremasjon kan variere litt avhengig av krematoriet og lokale forskrifter.