1. Saksbaserte betalinger: MS-DRGs tildeler en fast betaling for hver pasient basert på deres diagnose, alvorlighetsgrad av sykdom og behandlingskrav. Denne betalingen er den samme uavhengig av de faktiske kostnadene for omsorgen som gis. Som et resultat har sykehus et insentiv til å kontrollere kostnadene og operere effektivt for å sikre at de ikke overstiger DRG-betalingen.
2. Effektivitetsinsentiver: MS-DRG-er skaper økonomiske insentiver for sykehus til å yte omsorg effektivt. Sykehus som kan gi samme nivå av kvalitetspleie til en lavere kostnad enn DRG-betalingen får et overskudd, mens de som overstiger DRG-betalingen får økonomiske tap. Dette motiverer sykehusene til å effektivisere prosesser, redusere avfall og forbedre driftseffektiviteten.
3. Personsammenlikning: MS-DRGs gjør det lettere å sammenligne kostnader og utfall mellom sykehus. Sykehus kan sammenligne ytelsen sin mot andre lignende fasiliteter og identifisere områder hvor de kan forbedre kostnadseffektiviteten. Denne åpenheten oppmuntrer sykehus til å ta i bruk beste praksis og lære av institusjoner med høy ytelse.
4. Kvalitetsovervåking: MS-DRG er knyttet til kvalitetstiltak, og sykehus er pålagt å oppfylle visse kvalitetsstandarder for å motta full DRG-betaling. Dette fokuset på kvalitet motiverer sykehusene til å prioritere pasientsikkerhet og utfall mens de håndterer kostnadene.
5. Datadrevet beslutningstaking: MS-DRGs gir sykehusene verdifulle data om deres kostnader, pasientsammensetning og ressursutnyttelse. Denne informasjonen gjør det mulig for sykehusadministratorer og klinikere å ta informerte beslutninger om ressursallokering, bemanningsnivåer og behandlingsprotokoller, noe som fører til forbedret kostnadsstyringspraksis.
Ved å samordne økonomiske insentiver med effektiv behandling av høy kvalitet, oppmuntrer MS-DRGs døgninstitusjoner til å praktisere kostnadsstyring og sikre bærekraftig levering av helsetjenester.