Hovedformålet med en Pap-test er å identifisere unormale endringer i cellene i livmorhalsen, som er den nedre, smale enden av livmoren som kobles til skjeden. Testen tar sikte på å oppdage precancerøse tilstander kalt cervical dysplasia eller cervical intraepitelial neoplasia (CIN), som kan utvikle seg på grunn av vedvarende infeksjon med humant papillomavirus (HPV).
Under en Pap-test bruker en helsepersonell en liten børste eller spatel for å samle en prøve av celler fra livmorhalsen. Denne prøven overføres deretter til et objektglass og sendes til et laboratorium for mikroskopisk undersøkelse. En patolog eller cytolog vil analysere cellene for å identifisere eventuelle unormale endringer som kan indikere tilstedeværelse av precancerøse eller kreftceller.
Hvis resultatene av Pap-testen viser unormale eller bekymringsfulle funn, kan ytterligere tester eller prosedyrer anbefales for å bestemme omfanget og alvorlighetsgraden av abnormitetene. Dette kan innebære en gjentatt Pap-test, en kolposkopi (nærmere undersøkelse av livmorhalsen ved hjelp av forstørrelse), eller en biopsi (hvor en liten vevsprøve tas for undersøkelse under et mikroskop).
Tidlig oppdagelse av livmorhalsavvik gjennom Pap-tester gjør det mulig for helsepersonell å iverksette tiltak i tide og gi passende behandling eller behandling, for eksempel å fjerne unormale eller precancerøse celler før de kan utvikle seg til invasiv livmorhalskreft. Dette bidrar til å redusere risikoen for livmorhalskreft og forbedrer den generelle helsen og velværet til personer med livmorhals.