Hva er forskjellen mellom sykepleieforskning og evidensbasert praksis?

Sykepleieforskning og evidensbasert praksis (EBP) er nært beslektede, men distinkte begreper innen sykepleiefeltet. Her er forskjellen mellom de to:

Sykepleieforskning:

– Sykepleieforskning er systematisk og vitenskapelig undersøkelse av sykepleierpraksis, pasientbehandling og helseresultater.

-Det innebærer innsamling, analyse og tolkning av data for å generere ny kunnskap og forbedre sykepleierpraksis.

-Sykepleieforskning kan enten være grunnleggende eller anvendt.

-Grunnforskning fokuserer på å forstå grunnleggende begreper og teorier knyttet til sykepleie.

-Anvendt forskning er direkte fokusert på å løse praktiske problemer i sykepleierpraksis og forbedre pasientresultater.

Mål:

- Det primære målet med sykepleieforskningen er å bidra til sykepleiekunnskapen og fremme yrket.

-Dette kan inkludere å forstå effektiviteten av sykepleieintervensjoner, identifisere faktorer som påvirker pasientresultater og utvikle nye omsorgsmodeller.

Metoder:

– Sykepleieforskning bruker en rekke metoder, inkludert kvalitative (f.eks. intervjuer, observasjoner) og kvantitative (f.eks. undersøkelser, eksperimenter) tilnærminger.

-Metodikken velges ut fra forskningsspørsmålet og typen informasjon som søkes.

Betydning:

– Sykepleieforskning er avgjørende for evidensbasert praksis da den gir det vitenskapelige grunnlaget for sykepleieutøvelse og beslutningstaking.

-Ved å generere ny kunnskap hjelper forskning sykepleiere med å levere høykvalitets, evidensbasert behandling som forbedrer pasientresultatene.

Evidensbasert praksis (EBP):

-Evidensbasert praksis (EBP) er prosessen med å integrere den beste tilgjengelige forskningsbevis med klinisk ekspertise og pasientpreferanser for å veilede sykepleierpraksis.

-Det innebærer å ta kliniske beslutninger basert på vitenskapelige funn i stedet for å stole utelukkende på tradisjon, personlig erfaring eller intuisjon.

Mål:

-Det primære målet med EBP er å forbedre pasientresultatene ved å sikre at sykepleie er basert på den mest oppdaterte og pålitelige bevis.

-EBP har som mål å bygge bro mellom forskning og praksis ved å oversette forskningsresultater til klinisk anvendelige intervensjoner.

Komponenter:

-EBP involverer flere nøkkelkomponenter:

1. Stille et klinisk spørsmål:Sykepleieren identifiserer et spesifikt klinisk spørsmål eller problem knyttet til pasientbehandling.

2. Søke etter evidens:Sykepleieren gjennomfører et systematisk søk ​​etter best tilgjengelig forskningsbevis for å svare på det kliniske spørsmålet.

3. Vurdere bevis:Sykepleieren vurderer forskningsbeviset kritisk for å vurdere dets validitet, pålitelighet og anvendelighet i den kliniske situasjonen.

4. Implementering av evidens:Sykepleieren integrerer forskningsbeviset med klinisk ekspertise og pasientpreferanser for å utvikle og implementere en evidensbasert intervensjon.

5. Evaluering av resultatene:Sykepleieren evaluerer resultatene av den evidensbaserte intervensjonen for å fastslå effektiviteten og foreta nødvendige justeringer.

I sammendrag:

– Sykepleieforskning er den systematiske undersøkelsen av sykepleierpraksis, pasientbehandling og helseresultater, som genererer ny kunnskap og fremmer sykepleierpraksis.

-Evidensbasert praksis er prosessen med å integrere forskningsbevis med klinisk ekspertise og pasientpreferanser for å veilede sykepleie og forbedre pasientresultater.