Navnet Ritalin har blitt nesten synonymt med medikamenter for oppmerksomhetsdefisitt/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD). Det er imidlertid bare ett av flere merker av stimulerende medisiner som brukes. I tillegg til flere andre stimulerende medikamenter finnes det flere typer medikamenter, inkludert ikke-stimulerende, antidepressiva og blodtrykkssenkende midler. All medisinering for ADHD bør overvåkes av en lege med faglig ekspertise på ADHD og de ulike medikamentene.
Merk: I denne artikkelen brukes begrepet ADHD om både oppmerksomhetsdefisitt/hyperaktivitetsforstyrrelse og oppmerksomhetsdefisittforstyrrelse (ADD).
Flertallet som får ADHD-diagnose behandler med psykostimulerende midler som metylfenidat (Ritalin, Metadate, Methylin), amfetamin (Adderall), dextroamfetamin (Dexedrine, Dextrostat) eller lisdexamfetamin dimesylat (Vyvanse/Elvanse). Disse medikamentene stimulerer prefrontalkortiksen i hjernen, noe som øker nivåene av dopamin og noradrenalin – nevrotransmitter som regulerer oppmerksomhet og atferd.
Vanlige bivirkninger: Redusert appetitt, søvnvansker, magesmerter og hodepine.
Risikoer: Økt sannsynlighet for psykiatriske problemer som å høre stemmer eller hallucinasjoner, samt høyere risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt (hos pasienter med hjerte- og karsykdommer).
I 2003 ble atomoksetin (Strattera) det første ikke-stimulerende medikamentet som ble godkjent av FDA for behandling av ADHD. Det er en selektiv noradrenalin-gjenopptakshemmer. Den nøyaktige virkeme kanismen er ikke fullt ut kartlagt, men det antas at legemidlet regulerer noradrenalin i hjernen.
Vanlige bivirkninger: Ubehag i magen, kvalme eller oppkast, redusert appetitt, vekttap, svimmelhet, søvnighet, humørsvingninger og svekket vekst hos barn. Det kan også øke selvmordstanker hos enkelte og forårsake leverpåvirkning.
Selv om de ikke er godkjent av FDA som behandling for ADHD, er antidepressiva vanligvis foreskrevet. Det finnes tre hovedtyper: trisykliske antidepressiva (TCA), monoaminoksidase-hemmere (MAOI), samt bupropion og venlafaxin (serotonin- og noradrenalin-gjenopptakshemmere, SNRI). Som de andre medikamentene påvirker disse dopamin- og/eller noradrenalin-nivåene i hjernen.
Bivirkninger varierer avhengig av preparatet, men kan inkludere munnørhet, kvalme, søvnighet og seksuelle problemer.
Klondin (Catapres) og guanfacin (Tenex/Intuniv) er blodtrykkssenkende midler som kan foreskrives for ADHD, selv om de ikke er FDA-godkjent til dette formålet. Også her antas det at virkningen går via dopamin- og noradrenalin-systemet. Disse brukes hyppigere til barn som viser aggressiv atferd enn til voksne.
Bivirkninger: Søvnighet, lavt blodtrykk (hypotensjon) og tørrhet i munn eller nese.
ADD (oppmerksomhetsforstyrrelse)
Rusmiddelbehandling: Detoks, terapi, medikament, og langsiktig gjenopprettelse
Årsaker til svime (synkope): Fra uvurderlige til alvorlige tilstander
Effektive organisasjonsstrategier for voksne med ADD/ADHD