Konsulter en helsepersonell:
– Først og fremst er det avgjørende å jobbe tett med et helseteam, som kan inkludere en lege, ernæringsfysiolog, psykoterapeut og andre spesialister, for å utvikle en hensiktsmessig behandlingsplan basert på den enkeltes spesifikke behov og utfordringer.
Fremme et positivt miljø:
- Skap et miljø som fremmer tillit og trygghet. Delta i måltider som en sosial og hyggelig aktivitet, snarere enn en kilde til stress.
Små og hyppige måltider:
- Begynn med små og hyppige måltider for å oppmuntre til gradvis kaloriinntak. Tilby snacks og sunne alternativer hele dagen.
Næringsrik mat:
– Tilby kaloririk og næringstett mat som er lett å spise og fordøye. Høykalorialternativer som nøtter, frø, tørket frukt og smoothies kan være fordelaktige.
Fokus på væskeinntak:
– Hydrering er avgjørende. Oppmuntre personen til å konsumere rikelig med væske gjennom dagen, inkludert vann, fruktjuicer og ernæringsshaker.
Tilbudsvariasjon:
- Introduser en rekke matvarer for å forhindre monotoni og oppmuntre til utforskning av ulike smaker og teksturer.
Respekter matpreferanser:
- La personen velge maten de foretrekker. Autonomi og kontroll over måltidene kan være styrkende for noen som sliter med anoreksi.
Positiv forsterkning:
- Gi ros og positiv forsterkning for enhver fremgang eller vilje til å spise. Feir små prestasjoner underveis.
Unngå trykk eller tvangsmating:
- Unngå å forsøke å tvangsmate eller tvinge personen til å spise. Dette kan forverre situasjonen.
Vurder kosttilskudd:
– I tilfeller der personen synes det er utfordrende å dekke sine ernæringsbehov gjennom kosthold alene, kan helsepersonell anbefale kosttilskudd eller beriket mat.
Familieengasjement:
Involver familien eller støttende individer i måltidsprosessen for å gi et omsorgsfullt og støttende miljø.
Tålmodighet er nøkkelen:
– Å komme seg etter anorexia nervosa tar tid. Feire små seire og opprettholde en positiv og støttende holdning for å hjelpe personen til å føle seg mindre overveldet.