Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kjelasjonsbehandling: Forstå typer, bruk og sikkerhet

Kjelasjonsbehandling, som fjerner giftige tungmetaller eller overskudd av mineralavsetninger i kroppen ved bruk av en syntetisk kjemisk stoff kalt etylendiamintetraessigsyre (EDTA), har vært brukt til å behandle en rekke medisinske tilstander. Selv om kjelasjonsbehandling er godkjent av Food and Drug Administration (FDA) kun som behandling for bly- eller tungmetallforgiftning, kan den brukes i behandling for autisme, hjerte-sykdommer eller andre medisinske problemer. Kjelasjonsbehandling utføres typisk intravenøst, men kan også tas peroralt.

Poliklinisk intravenøs kjelasjonsbehandling

Intravenøs kjelasjonsbehandling utføres ofte som en poliklinisk prosedyre. For pasienter som behandles for mildere tilfeller av tungmetallforgiftning, hjerte-sykdommer, eller for autisme, kan behandling finne sted en eller to ganger ugentlig. Poliklinisk kjelasjonsbehandling innebærer at pasienten mottar en infusjon av EDTA gjennom en vene i armen. Økter varer normalt i to timer, i hvilken tid pasienten vil bli nøye overvåket for å sikre at blodtrykk, blodsukkernivåer, og nyre fungerer normalt. Polikliniske intravenøse kjelasjonsøkter fortsetter så lenge en lege føler de er nødvendige, med ca. 20 til 50 individuelle økter som typisk.

Sykehusbasert intravenøs kjelasjonsbehandling

I tilfeller alvorlig blodforgiftning kan intravenøs kjelasjonsbehandling i et sykehusmiljø være indikert. Mengden EDTA som brukes vil variere med pasientvekt. Fra 700 til 3 500 mg EDTA administreres intravenøst hvert 12. time inntil mengden giftstoffer i blodet er redusert til et trygt nivå. Sykehusbasert kjelasjonsbehandling overvåkes nøye av helsepersonell, og pasientens vitale tegn vurderes kontinuerlig.

Oral kjelasjonsbehandling

Ved oral kjelasjonsbehandling tas vitaminer peroralt utenfor et medisinsk miljø. Vitaminene, som kan kjøpes uten resept, i oral kjelasjon inneholder vanligvis cystein, N-Acetyl-L-Cystein og EDTA, men ingredienser varierer. Fordi EDTA tas peroralt, absorberer kroppen mindre av stoffet enn ved intravenøs kjelasjonsbehandling. Oral kjelasjon er derfor sannsynligvis mindre effektiv enn intravenøs kjelasjon.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt