Genetiske faktorer:
– Forskning tyder på at genetikk står for en betydelig andel av ASD-tilfellene. Genetiske variasjoner, inkludert mutasjoner og sjeldne genetiske lidelser, har vært assosiert med økt risiko for autisme.
- ASD har en tendens til å gå i familier, noe som tyder på en genetisk basis. Hvis ett barn i en familie har autisme, er det større sjanse for at et annet søsken også har tilstanden.
Miljøfaktorer:
- Selv om de ikke er like klare som genetiske faktorer, har visse miljøfaktorer blitt identifisert som potensielle bidragsytere til ASD-risiko. Disse inkluderer prenatale eksponeringer, mødres helsetilstander og faktorer relatert til utviklingen av nervesystemet.
- Prenatale faktorer som høy alder hos foreldrene, morsinfeksjoner under graviditet (f.eks. røde hunder) og eksponering for visse kjemikalier (f.eks. valproat) har vært knyttet til en noe økt risiko for autisme.
- Andre potensielle miljøfaktorer inkluderer stress i tidlig liv, eksponering for visse miljøgifter (f.eks. tungmetaller) og visse obstetriske komplikasjoner (f.eks. for tidlig fødsel).
Det er imidlertid viktig å forstå at ASD ikke kan tilskrives kun et enkelt gen eller miljøfaktor. Det er en kompleks tilstand påvirket av en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Forskning pågår for å bedre forstå de spesifikke årsakene og mekanismene bak autismespekterforstyrrelsen.