Hvem kalte kroppens bein?

Det første registrerte forekomsten av en systematisk tilnærming til å navngi benene på kroppen dateres tilbake til det 2. århundre, da den romerske legen Galen utførte en rekke disseksjoner og ga navn til beinene han fant. Galens arbeid fulgte i stor grad de anatomiske tekstene til den greske legen Hippokrates, som levde på 500-tallet f.Kr. og hadde beskrevet noen av kroppens bein, men uten å gi et omfattende navnesystem. Imidlertid er det sannsynlig at Galen var den første som formelt navnga mange av beinene vi bruker i dag.

Galens arbeid hadde stor innflytelse, og hans anatomiske beskrivelser ble akseptert som autoritative i mange århundrer. Det var ikke før renessansen, da det ble en fornyet interesse for menneskets anatomi, at forskerne begynte å utfordre noen av Galens funn. På 1500-tallet ga den belgiske anatomen Andreas Vesalius ut en banebrytende bok, "De Humani Corporis Fabrica", som inneholdt detaljerte og nøyaktige illustrasjoner av menneskekroppen. Vesalius korrigerte noen av Galens feil og introduserte noen nye anatomiske termer som fortsatt er i bruk i dag.

I dag er navngivningen av bein styrt av International Nomenclature of Anatomical Terms (INA), som er en standardisert terminologi som brukes av anatomer og medisinske fagpersoner over hele verden. INA ble først publisert i 1895, og den oppdateres jevnlig for å gjenspeile nye vitenskapelige utviklinger og funn.