Kontakt med infiserte fugler er hovedsmiteruten. Bønder og fjørfeholdere har høyere risiko. De er i konstant kontakt under fôring, vanning, pleie. Infiserte fugler utskyller virus via sekretter (nese, spytt) og avføring. Virus dekker fjærene pga. smittet miljø. Virus overlever lenge, så mennesker som berører fugler kan smittes.
Syke fjørfe eller fugler som lever med syke, kan være kontaminert. Støv fra avføring under vinger – hvis fra infiserte fugler – bærer virus. Virus lever på fjær i 1 uke ved romtemperatur, 3 uker i kulde (NPR). Mennesker eksponert for kontaminerte fjær (via matfugler, sengeklær, klær) kan smittes.
Det er rapportert tilfeller av menneske-til-menneske-smitte, men CDC sier disse er dårlig dokumentert og ikke utbredt. CDC antyder at fremtidig smitte via syke mennesker er mulig, men per mai 2010 er det ikke en risiko.
Inntak av rå/understekt kjøtt fra infisert fugl er smitterute. God tilsteking (77 °C / 170 °F) dreper viruset.
Rensing eller opphold i områder der infiserte fugler har vært, medfører risiko. Avføring, spytt, sekretter i halm, gress, jord. Bevegelse av dette frigjør virus som støv som innåndes. Partikler på urente hender kan innåndes eller komme inn via øyne/slimhinner. Hansker, håndvask, maske reduserer risiko.
Fugleinfluensa
Vitamin D og influensaforebygging: Hva forskningen viser
Vannkopper hos spedbarn etter belteblister-eksponering: Tidlege teikn og handlingsplan
Svineinfluensa (H1N1): Feber er ikke alltid til stede – kjenne symptomer
2009 H1N1-pandemi dødelighet: WHO-estimater og global påvirkning
Fugleinfluensa (Avian influensa): Fakta, risikoer og menneskelig påvirkning
Populære artikler
Papegojefeber (Psittacose) vaksine for fugler: Beskyttelse og forebygging
Kyllingsykdommer: Risikoer og forebygging for mennesker
2009 H1N1 svineinfluensa-pandemi: Global påvirkning
Vannkopper-utryddelsesstatus: Nåværende epidemiologi og vaksinasjonseffekt
Regn og influensasmitte: Hvorfor vær ikke beskytter deg mot svineinfluensa