Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Faktor XI-mangel (Hemofili C): En omfattende guide til Rosenthal-syndrom

Faktor XI-mangel, også kjent som hemofili C eller Rosenthal-syndrom, er en sjelden arvelig blødningslidelse som følger et autosomalt mønster—vanligvis resessivt, selv om dominant arveforekomst finnes i noen familier. I motsetning til klassisk hemofili A eller B, stammer denne tilstanden fra en mangel på faktor XI (plasma tromboplastin antecedent), et protein som bidrar til å aktivere faktor IX i kontaktaktiveringsbanen for koagulasjon.

Patofysiologi

  • Faktor XI aktiverer normalt faktor IX i kontaktbanen, forsterker trombingenerering på aktivert trombocyt-overflater.
  • Mangel fører til nedsatt trombingenerering, men blødningssværhetsgrad korrelerer ikke tett med plasma faktornivåer—en nøkkelforskjell fra hemofili A og B.

Kliniske trekk

  • Mukøs blødning dominerer: neseblødning, menorrhagi, blødning etter tannuttrekking, og postpartumhemorragi er vanlige.
  • Hemartrose (leddblødning) er langt mindre frekvent enn ved hemofili A/B.
  • Blødning er ofte utløst av traume eller kirurgi snarere enn spontan.
  • Alvorlighetsgrad varierer sterkt, også blant påvirkede familiemedlemmer.

Diagnose

  • Forlenget aktivert partiell tromboplastintid (aPTT) med normal protrombintid (PT).
  • Spesifikk faktor XI-assay bekrefter mangel (nivåer <15–20 IU/dL).
  • Genetisk testing identifiserer F11 mutasjoner; to grunnlegervarianter (type II Glu117Stop og type III Phe283Leu) er vanlige i askenazisk-jødiske populasjoner.

Behandling

  • Faktor XI-konsentrat (plasma-drevet, virusinaktivert) er foretrukket erstatning for stor kirurgi eller alvorlig blødning.
  • Fryst fryst plasma (FFP) kan brukes men er begrenset av volumoverbelastningsrisiko.
  • Antifibrinolytika—tranexamsyre (oral eller IV)—er utmerkede for mukøs blødning og ofte tilstrekkelig for mindre prosedyrer.
  • Desmopressin (DDAVP) gir begrenset nytte og er ikke et hovedverkøy.

Preoperativ planlegging

Et flertaglig tilnærming (hematologi, kirurgi, anestei) er essensiell. Baseline faktor XI-nivå veileder risikostratifisering: pasienter med nivåer over 20 IU/dL trenger kanskje bare antifibrinolytika, mens de med lavere nivåer typisk krever faktor XI-konsentrat. Individualiserte planer balanserer trombotisk risiko (spesielt med konsentrat) mot blødningsrisiko.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt