Hemoglobin elektroforese skiller hemoglobinvarianter etter ladning og størrelse. HbS (siklecelhemoglobin) migrerer saktere enn HbA (normal voksen hemoglobin) på grunn av en enkelt aminosyrersubstitusjon (β6 Glu→Val) som endrer dets fysikalsk-kjemiske egenskaper.
Molekylær basis
- HbA: α₂β₂; β-kjede har glutaminsyre (negativt ladet) i posisjon 6.
- HbS: α₂β₂ˢ; valin (nøytral, hydrofob) erstatter glutaminsyre.
Hvorfor HbS migrerer saktere (anode til katode i alkalisk gel)
- Redusert netto negativ lading: Tap av én negativ lading per β-kjede (to per tetramer) → svakere tiltrekning til anode → saktere migrasjon.
- Polymarisering & størrelse: Deoksygenerert HbS polymereiser til lange, stive fibriller (14 strenger). Selv i oksygenerert tilstand (under elektroforese) har HbS høyere tendens til å assosieres, øker effektiv molekylstørrelse og hydrodynamisk motstand.
- Endret konformasjon: Valin skaper et hydrofobt flekk på β-kjeden overflaten, fremmer intermolekulære interaksjoner og reduserer løselighet.
- Gelmatrise interaksjoner: HbS polymere interagerer mer med agaros/celluloseacetat porer, øker friksjonsmotstand.
Elektroforese mønstre
- HbAA (normal): Enkelt rask bånd (HbA).
- HbAS (sikleceltrekk): To bånd: HbA (rask, ~60%) og HbS (sakt, ~40%). HbA2 også synlig (~3,5%).
- HbSS (siklecelsykdom): Hoved HbS bånd; HbF (fostre hemoglobin) kan være forhøyet (5–20%); ingen HbA.
- HbSC sykdom: HbS og HbC bånd (HbC migrerer saktest/nær opprinnelse i alkalisk gel).
Klinisk nytte
Elektroforese (eller HPLC, isoelektrisk fokusering) er gullstandard for diagnostisering av sikleceltrekk/sykdom, screening av nyfødte, og prenatal diagnostikk. Den skiller HbS fra andre varianter (HbC, HbE, HbD, HbG) med liknende mobilitet i noen systemer.