Septalt MI involverer interventrikulært septum (forsynt av LAD septale perforatorer). Fulltykkelse nekrose kan føre til ventrikulært septumdefekt (VSD) (opprunnet, post-MI).
Patofysiologi
- Septal nekrose → tap av strukturell integritet → ruptur (typisk dag 3–7 post-MI, topp dag 5).
- Venstre-høyre shunt (LV-trykk > RV) → volumoverbelastning RV → pulmonær overcirkulasjon → LV-svikt → kardiogent sjokk.
- Ny holosystolisk blåser (LLSB), frykt, dyspné, hypotensjon.
Symptomer på septalt MI (Før ruptur)
- Brystsmerte (typisk/atypisk), svett, kvalme.
- Hypotensjon, takykardi, kalde ekstremiteter (hvis stor).
- EKG: ST-hevning i V1–V2 (ofte med V3–V4), resiprokk ST-senkning i II, III, aVF.
Risikofaktorer
- KHK-risikofaktorer: HT, DM, røyking, dyslipidemi, familiehistorie.
- Forsinket reperfusjon (>12t), ingen kollateralstrøm.
Behandling
- Akutt koronerangiografi + PCI av LAD (skyldig).
- Hvis VSD bekreftet (ekko: shunt, color Doppler; kat: O₂ step-up):
- Medisinsk stabilisering: IABP/Impella, diuretika, vaskopressorer (norepinefrin), etterlastreduksjon (nitroprussid).
- Kirurgisk reparasjon: Infarkt-eksklusjon + lapper lukking (høy mortalitet 30–50%). Tidspunkt diskuteres (akutt vs utsatt for ar-dannelse).
- Perkutant VSD-lukking (Amplatzer) for høyt kirurgisk risiko.
Tidlig reperfusjon er beste forebygging. Post-MI ekko ved 24–48t og før utskriving skanner for mekaniske komplikasjoner.