1. Muskelsammentrekninger:
- Skjelettmuskelsammentrekninger under fysisk aktivitet, som å gå eller trene, komprimerer lymfekarene og driver lymfen fremover.
- Glatte muskelsammentrekninger i selve lymfekarene bidrar til rytmiske pumpebevegelser som beveger lymfen med.
2. Ventiler i lymfekar:
- Lymfekar inneholder enveisklaffer som hindrer tilbakestrømning av lymfe og sikrer ensrettet strømning mot hjertet.
- Disse klaffene fungerer som klaffer i vener, åpner og lukker seg for å lette fremadgående bevegelse av lymfe.
3. Negativt trykk (sugeeffekt):
- Brystkanalen og høyre lymfegang, de viktigste lymfekarene som fører til blodet, skaper en negativ trykk- eller sugeeffekt når de går sammen med de store venene nær hjertet.
- Dette undertrykket hjelper til med å trekke lymfe inn i blodet.
4. Åndedrettsbevegelser:
- Med hvert pust skaper endringer i thoraxtrykket et lite vakuum som hjelper til med å trekke lymfe inn i lymfekanalene.
- Dyp pusting fremmer lymfesirkulasjonen.
5. Massasje og ekstern kompresjon:
- Ekstern kompresjon eller massasje på huden kan hjelpe med å flytte lymfe langs lymfekarene, spesielt i områder med langsommere flyt eller potensiell overbelastning.
6. Peristaltikk:
- Noen lymfekar viser peristaltiske sammentrekninger, lik de man ser i fordøyelseskanalen, som hjelper til med å drive lymfen fremover.
Det er viktig å merke seg at mens disse mekanismene opprettholder lymfesirkulasjonen, har ikke lymfesystemet en sentral pumpe som hjertet i sirkulasjonssystemet. I stedet er den avhengig av ulike indre og ytre faktorer for å sikre jevn flyt av lymfe gjennom hele kroppen.