Helse og Sykdom
1. IV-pose eller beholder: Denne inneholder den sterile væsken som skal infunderes. Det kan være en pose saltvann (natriumklorid), dekstrose (sukker) eller andre løsninger som passer for pasientens tilstand.
2. IV-slange: Dette er den fleksible plastslangen som kobler IV-posen til pasientens vene. Det lar væsken strømme fra posen inn i kroppen.
3. IV-kanyle eller kateter: Dette er den lille, fleksible slangen som settes inn i pasientens vene. Det gir tilgang til blodet for levering av væsker og medisiner.
4. IV dryppkammer: Dette er et gjennomsiktig kammer plassert langs IV-slangen. Den lar klinikere observere strømmen av IV-væske og oppdage eventuelle potensielle problemer, for eksempel luftbobler eller knekk i slangen.
5. IV-strømningsregulator eller klemme: Dette er en enhet som brukes til å kontrollere hastigheten på væskeinfusjon. Den kan justeres for å regulere strømmen fra et sakte drypp til en raskere hastighet, avhengig av pasientens tilstand og væskebehov.
6. Nålefri kontakt eller sikkerhetsport: Dette er en enhet som kobler IV-slangen til IV-kanylen uten bruk av nål. Det bidrar til å redusere risikoen for nålestikkskader og gir en tryggere forbindelse mellom slangen og pasientens vene.
7. IV-pol: Dette er et stativ som støtter IV-posen og slangen, og holder den hengende over pasientens seng. Det sikrer at væsken flyter jevnt og tyngdekraften hjelper til med å levere den inn i venen.
I tillegg til disse komponentene kan IV-væskebehandling også innebære tilleggsutstyr, som infusjonspumper, trykkposer og ulike typer IV-væsker og medisiner skreddersydd til pasientens individuelle behov. Oppsettet er designet for å sikre sikker, kontrollert levering av væsker og medisiner inn i pasientens blodomløp, og støtter deres behandling og restitusjon.